Ballettsko...

Synes jeg ser en rosa elefant i ballettsko sitat fra min mor, jeg forsto vel aldri den setningen før jeg ble noen år eldre .
Danse ballett var noe jeg kunne tenke meg, jeg syntes de var så flotte og grasiøse å SLANKE, dette var noe jeg lærte meg at det var noe jeg ikke var.
 Uansett jeg drømte meg bort når jeg så ballettdanserene spratt rundt på tvskjermen, håpet om at jeg kunne være en av dem var stort.

Det ble ikke noe ballettskole men danseskole, min eldre søster var høy og slank jeg liten og tett.
Min søster passet rett inn i alle dansekjoler, og hun kunne sveve over dansegulvet i mine øyne. Dette ble jo selvsagt mitt uoverkommeligemål å sveve...
Jeg prøvde noen år men det ble helst at jeg ble satt på sidelinjen, passet aldri helt inn siden jeg var liten og tett å ikke var i stand til å verken sveve eller bevege meg grasiøst over dansegulvet.

Noen år med aerobictimer samt hyppige helgebesøk på utestedende, da det holdt med EN dansebevegelseden nemlig holdthendenehøytoverhodeåhopp bevegelsen,         denne øvelsen mestret jeg til fingerspissene.
Da zumbareklamene begynnte å rulle over tvskjermene var dette det siste jeg kunne tenke meg å gjøre.
Reklamen viser overentusiastiske personer som sier at det er så ENKEL alle kan klare det.  Kan jeg kan du, selv om du mangler kordinering eller aldri har trent skulle man klare dette.
De lover faktisk at man glemmer at man  trener hele kroppen for dette er så GØY, GØY,GØY....
Sa til ektemannen at dette var det siste jeg kunne tenke å gjøre, og var heller negativ til hele Zumbamaset, ja for jeg synes det var mas.
Dagen etter får jeg forespørsel fra min gode nabo om jeg hadde lyst å bli med på ZUMBA, jeg svelget mine kameler følte jo ikke akkurat et strømmende behov, men samtidig jeg trives godt i min nabos selskap.

Da var det bare å sette igang grave dypt inn i klesskapet, ikke så dypt som til tights med matchende topp formet som en badedrakt som man hadde utenpå tightsen med matchende pannebånd og leggvarmere, men til treningstøy anno 2010.

Jeg ble varm i kroppen bare av å presse meg inn i  treningstøyet men øynet håp da jeg ble møtt av uerfarnezumbakvinner som skulle ha det GØY GØY GØY...
Instuktøren var vidunderlig og veldig grasiøs der hun spratt rundt på senen, med hoftebevegelser jeg ikke viste fantes og takt å rytme jeg ikke kom inn i. Det var ikke enkel og selv om jeg var fullstendig klar over om at jeg var på trening. Så var det  faktisk litt gøy og et lite øyeblikk der følses det litt ut som jeg svevde over dansegulvet.