Stille i dørene...

Rart å tenke på hvordan alt endrer seg, når man er barn kan man rope høyt for å forsikre seg om at alle vet du har fødselsdag. Barneselskap med masse kaker, ballonger, gaver å flere som kommer jo bedre. Når man har passert 30 så vil man gjøre minst mulig ut av det å kun være sammen med de nærmeste.

 Jeg føler meg veldig heldig som  har  noen som er glad i meg å setter pris på meg.
 Det får meg litt til å tenke etter å verdsette følelsen av å være satt pris på,
Gaver som er møysommelig pakket å inneholder en hjemmelaget pute gjør meg overveldet, setter utrolig stor pris på at Ann Helen gjør dette for meg.

Det er noe med å nyte morgenen med en god kopp kaffe og når Irmelin kommer med et hjemmelaget kaffegavekort  smiler jeg å tenker dette kommer  jeg til å ha glede av i lang lang tid fremover.

Mannen min skjemmer meg bort med en etterlengtet iphone en genial vanedannende dubeditt, alt for mye men samtidig utrolig kjekt å ha. Gleder meg til å ta bilder og blogge direkte fra iphone så det er ganske kjekt å ha fødselsdag varmer godt i hjertet uansett alder.

Så romantisk hjertet slo noen ekstra slag når Øyvind kom med disse flotte rosene.