Hvor ble julebukken av?

Det var en gang barn gikk utkledd i gatene mellom jul og nyttår.
Med forventningsfulle øyne ringte de på døren sangt høyt og skjærende julesanger, i håp om at det kunne innbringe godteri.
På denne måten fikk huseierne tømme kakeboksen med julekaker kamuflert med en twist eller to.
I tradisjonens tro skulle minst en i husholdningen ta følge med julbukkene til neste hus, synge for full hals å få en knert for innsatsen og forhåpentligvis mer gotteri til barna.
Jeg undrer meg over
hvor ble julebukken av ?
 har det en sammenheng med  klementinen som ble til mandarin?

Av en eller annen grunn begynte barn å spørre knask eller knep? 
Søte julebukker var nå erstattet med hekser, dødningehoder, zombier, smådjevler og vampyrer som FORLANGTE godteri ellers fikk vi knep.

Jeg har hørt at det hele startet i år 2000 da barnehagene hadde for få høstaktiviteter, så de kledde opp  våre søte små barn til smådjevler å det som verre var.
Julesangene ble erstattet med FÅ og handelstanden så sitt snitt til å suge ut mest mulig penger før julerusjet slo til .
Så hva skal man gjøre med smådjevler som ringer på døren, fore dem med godteri eller skru av utelyset og nyte en klementin eller var det en mandarin?

Vi hadde utrolig stor på gang i år, det hele endte med at jeg måtte skru av utelyset når godteskålen var tom. Det ble banket på ganske inntenst så jeg måtte ut noen ganger å forklare at når utelyset er av betyr det at vi ikke ønsker besøk. En gutt var ikke enig med meg der for så lenge det var lys på INNE var det lov å ringe på, jeg måtte jo selvsagt forklare det hele enda en gang så får håpe at den puljen med barn lot å ringe på andre hus med utelyset av.

Noe hjemmelaget...

Etter å ha synset en del på sidene til atlierkari.blogspot.com så har jeg begynnt å lage kranser.
Jeg får gjort noe kreativt samtidig som jeg går tur med hunden, nå
som soppen er på hell er dette en perfekt utendøsrsyssel.

Denne kransen laget jeg til min skjønne veninne Ann Helen, dekoren er noen hjemmelagede hjerter.
Hun fortjener hvert eneste en av dem,
hun har selv et hjerte av gull
 
   
Ann Helen er ei jenta med ståpåvilje av den sjeldne, hun har alltid mange jern i ilden.
Hun er omsogsfull, kreativ, pliktoppfyllende, og sjenerøst, tolmodig, nøyaktig, smart, taktfull, elegant, snill, humoristisk, arbeidsom, unik, lojal og alltid tid til å hjelpe.

Jeg liker veldig godt  å gi noe hjemmelaget til noen som betyr noe for meg, dette resulterer gjerne i at det er litt skjevt og skakt men inneholder mye kjærlighet og omtanke.

To skjønne foreldre resulterte i prinsen Marcelius

( bildet av Ann Helen og Marcelius har jeg ....lånt)

John Egil og Julie

Ava Elisabeth

Karsten

The Osteig Family 

Noen ganger er avstanden alt for stor, det er vanskelig å være så langt unna gode venner når man egentlig kunne tenke seg å poppe innom på kaffe hver dag.

Slik er nå livet når  familien Osteig bor i USA og vi bor på lille Vormedal milevis unna.
 Takk for moderne teknologi så føles det litt lettere til tider.

Julie har jeg stor respekt for, hun fyller et rom med sin entusiasme,  på sekunder kan hun få deg til å føle deg vel å sett, det er få som har den egenskapen. 
Julie er kreativ og en iherdig baker, når jeg ser bilder av de kreasjonene hun lager så blir mine kleisekaker ikke helt det samme.
 Jeg tror at hun må kamera tilgjengelig 24/7 for hun tar de mest fantastiske bilder av sine barn, det er urolig tilfredstillende å se bilder fra baby frem til nå. 


John Egil er vi så heldige å få hatt på besøk noen ganger, da har jeg jo gjort mitt beste for at han skal føle seg hjemme. Denne karen er en orntelig arbeidskar jeg er meget imponert over den 24/7 innsatsen han har gjort de siste årne.
Det kan ikke være lett og arbeide i Norge mens familien er hjemme i USA.
Jeg har vanskelig for å sette meg inn i hvor vanskelig det må være å være så lenge borte fra sine barn og kone selvsagt, jeg er veldig veldig imponert.
Det har vert mange koselige stunder og gode samtaler, til tider skulle jeg ønske at de kunne bo i nærheten men skjønner jo at deres liv er hjemme i USA.

Bildene er fam Osteig sine jeg ville bare vise frem denne skjønne familien som jeg setter så utrolig stor pris på.

Skulle gjerne selv hatt en slik bursdag

På disney ferie jeg finnes ikke missunelig...sukk

Søskenkjerlighet

Jeg elsker Ole Brom  synes disse bildene var fantastiske, minnerike feriebilder av familien Osteig.

Mmmmmmmmm

• 
  
• Sjokolademuffins

• 150 g sukrinsukker
• 100 g smør romtemperert
• 2 egg ( et om gangen)
• 1 ts bakepulver
• 2 dl FLØTE
• 1 ts vaniljepulver
• 200 g sjokolade ( mørk sukkerfri)
• 
  
• 
  
• Begynn med romtemperet smør, sukrinsukker og vaniljepulver i en bolle,piskes godt sammen minst 2 min til det har en fluffig konsistens.
• Før du tilsetter 1 og 1 egg om gangen( romtempererte egg)
• Bland sammen mel og bakepulver sikt det forsiktig inn i røren IKKE slå luften ut, tilsett fløten.
• 
  
• stekes i 20 min på 200 g

• 
  
• fyll:
• Del 1 Sjokolademix
• 
  
• 110 g kakao
• 236 g kokende vann
• 2 ts vanilje exstrakt

      Del 2

• 200 g mørk sjokolade
• 240 g sukrinsukker
• 60 ml vann
• 145 g kremfløte
• 35 g usaltet meierismør

Sjokolademix:

Kok opp vann, hell sjokolade og vanilje exstrakt i en bolle, hell det kokende vannet over. 

Rør godt og sett tilside.

Smelt sukrinsukker og vann , ta kjelen av platen og tilsett fløten. Rør godt til det ser ut som myk karamell ,tilsett smør og sjokolademix bland alt godt sammen.

Hell røren over i en ny bolle,la røren avkjøle i romtempratur noen timer. Fyll en sprøytepose og dekorer.