Clematis violet

Da er clematisen på plass med god hjelp fra naboen, ble riktig så flott. Var innom jula etter trening i dag og fikk kjøpt glødelamper for kun kr 10 jeg måtte jo bare slå til.

Det spirer og gror

Dette er begynnelsen, å jeg må si det er så utrolig gøy å se resultater nå kan vi spise sukkererter direkte fra hagen.  Det viser tegn til at tomatene kommer også, jeg har funnet en men håper på mange flere må bare bli litt flere varmegrader. Det har kommet knopper på chiliplanten, så nå er det mye som skjer i det lille drivhuset mitt.

en liten start

cherrytomat, busktomat, chili og lauberblader.

Irmelins hagehortensia har nå blitt plantet i hagen, den er mer lilla enn blå nå og bladene har blitt rare ser ut som sviskader men jeg vet ikke. Det kommer mange nye skudd får gi det hele  litt tolmodighet.

Irmelin har ansvaret for mynten, hun har blitt en reser på alkoholfri mohito.

clematisen Etoile Violete trives godt men jeg har ikke helt bestemet meg for hvor den skal stå, så for øyeblikket står den i krukke.
Jordbærplantene har fått blomster og gressløken har blitt enorm.

Har startet beplanting mot vår kjære nabo med kuletuja, løvstikke fra kjære Eva, roseklokkebusk en rosa og en rød.

Fuchsia magellanica "riccartonii" Pion, Loropetalum firedance, søte gentina og japans gress Variegata

Kjempestolt over min lille pion men trist å komme hjem til en knekt stengel men nå har  jeg kjøpt buskstøtte , learning by doing

Hårfagrerittet 2012

Hårfagrerittet gikk av stabelen 2 juni 2012, jeg og Øyvind skulle delta for første gang. Traseen er på 53 km er småkupert (noe som ikke stemmer i det hele tatt) og er lagt i flott vestlandsnatur gjennom Tysvær kommune og til Haugesund.
Start: Kårstø, Tysvær kommune
Mål: Haraldsvang, Haugesund kommune.
Jeg gledet meg til å tråkke avgårde vi var i gruppe 10 så det ble en del venting.
 Jeg måtte le litt av informasjonen, vi fikk klar beskjed om  at TISSING kun kunne forekomme i Tysvær kommune.
 Glad og fornøyd tråkket vi avgårde og det var etter en evighet jeg forsto at jeg kun hadde syklet 1 mil og det var over 4 mil igjen, hva har jeg begitt meg ut på.
Turen var kjempefin men denne kroppen  er ikke laget for FART, det var fryktelig skummet til tider nedover bakkene.
 Jeg takket Gud når jeg endelig fikk litt asfalt under dekkene, men da begynte jeg for alvor å kjenne at det var lite kraft i bena.
Vi fikk se masse pen natur, og vi hadde en morsom episode med noen sauer på en av toppene. En sauemamma med to lam brekte til Øyvind å passet godt på barna sine, men da jeg kom var hun ikke sen om å forlate sine barn, jeg ble nå veldig skeptisk til denne sauen da Øyvind kunne informere meg om at hun sto RETT bak meg.
 I lommen hadde jeg en halvspist proteinbar det var soleklart at denne sauemammaen viste hva hun ville ha , jeg kastet min halvspiste proteinbar ut på gresset å hun løp villig etter, denne mammaen hadde tydelig fått smaken for proteinbarer.
En ting er klart du trenger ikke handle før et sykkelritt, det er bare å plukke opp langs veien. Vi var lettere sjokkert over alle drikkeflaskene, proteinposer, proteninbarer, sykkelslanger, felger, skotrekk, lappeutstyr, luer  førstehjelpsutstyr og bananer som lå strødd langs veien.
 Det gikk sakte fremover og Øyvind fortjener en medalje for sin tålmodighet,hadde han syklet alene hadde han nok vært fremme på under tre timer .
Da vi kom til kattanak bakkene....som jeg gikk opp, da var jeg lei, lei ,lei sa jeg at han måtte bare sykle avgårde, han tok ikke imot tilbudet før jeg sa det for tredje gang å han suste oppover bakkene.

Jeg fikk min egen følgemann, han skulle være sist i mål sa han hvor jeg da utrykklig ga besked om at JEG er ikke sistemann, det er minst to bak meg.
Etter mye styr og telefoner viste det seg at de hadde brudt å jeg var sistemann i vår gruppe YEAH for en nedtur,
jeg er ikke en person som gir meg det var ikke en tanke en gang å gi opp.
 Når siste storebakke var unnagjort, la jeg meg på stålhingsten å tråkket med nytt pågangs mot.
Det var utrolig kjekt å få heia tilrop flere plasser i løypa, følte meg litt som en idrettsstjerne. Gleden var stor da jeg ble møtt med jubel og tilrop i målområdet, hurra for meg utrolig deilig å fullføre hårfagre rittet selv om det hele tok meg en evighet.
En kjapp drikke pause før vi begynte på sykkelturen hjemover, totalt sykkeltur ble 64 km.
Da vi kom hjem hadde Irmelin hengt ut flagg og laget pizza til oss, kjempestolt mamma.

Først og fremst syntes jeg det var utrolig kjekt at jeg og Øyvind gjorde dette sammen, utrolig stolt over at vi fullførte løpet men neste år må vi nok stille i hver vår klasse så får Øyvind det litt kjekkere  forhåpentligvis går det bedre for meg også.